For over tusen år siden utvidet nordboerne – ofte kalt vikinger – sine bosetninger vestover fra Skandinavia, til Storbritannia, Irland, Island, Grønland og Nord-Amerika. Det var her nordboerne møtte den amerikanske urbefolkningen, som de kalte skraelinger.
De skandinaviske sagaene beskriver en rekke konflikter med skraelingene. Begrepet norrøn saga betyr både «det som er sagt» og «historie, fortelling eller beretning».
Selv om sagaene ble nedskrevet, var de opprinnelig muntlige overleveringer, og deres nøyaktighet i beskrivelsen av historiske hendelser er et hett tema blant akademikere.
Det var en tid da mange historikere tvilte på at skandinavene hadde utforsket Nord-Amerika, men arkeologiske funn har bekreftet eksistensen av en permanent skandinavisk bosetning ved L’Anse aux Meadows på Newfoundland, og det finnes bevis for andre leire og kolonier.
Selv om nordboerne ofte blir stereotypisert som fryktinngytende krigere som plyndret klostre og byer, var det ikke slik de så på seg selv.
Betegnelsen «viking» refererer kun til én skandinavisk aktivitet: plyndringstokt. Nordboerne var også handelsmenn, bønder, skipsbyggere, oppdagere, kjøpmenn, håndverkere og statsmenn.
I sin artikkel publisert i «Vikings: The North Atlantic Saga» skriver William Fitzhugh:
«Til tross for sitt rykte som skipsbyggere, sjøfolk og krigere, identifiserte nordboerne seg som bønder snarere enn fiskere, jegere, fangstmenn eller handelsmenn, selv om enkelte vikinger kunne tilbringe betydelige deler av året med slike oppgaver.»
1
De norrøne sagaene og urbefolkningen
2
Serien: VIKING: Ubbe møter den amerikanske urbefolkningen
De norrøne sagaene og urbefolkningen
Ved L’Anse aux Meadows er det få bevis på kontakt mellom nordboerne og urbefolkningen.
Hvis vi ser forbi arkeologien og over til sagaene, ser vi imidlertid at nordboerne hadde en viss kontakt.
De islandske sagaene er basert på muntlige tradisjoner.
De forteller om hendelser som fant sted mellom 930 og 1030, en periode kjent som sagatiden i islandsk historie.
Beretningene beskriver reiser, migrasjoner og feider. Sagaene fokuserer på historie, spesielt slektshistorie og familieforhold. En gang etter 1190 ble disse historiene skrevet ned på norrønt språk.
Ifølge sagaene bygde nordmennene boliger og overvintret i Hop. De lot buskapen beite fritt uten tilsyn. Om våren dukket et stort antall kanoer opp, og det ble organisert et marked der nordboerne byttet stoff mot pelsverk og Indianerklær.
Da skraelingene ønsket å handle til seg jernsverd og spyd, tillot ikke Karlsefni og Frøydis dette.
På et tidspunkt under markedet kom en okse som tilhørte Karlsefni løpende ut fra skogen.
Skraelingene oppfattet dette som en trussel og flyktet i all hast.
Tre uker senere dukket en stor gruppe skraelinger opp, og det kom til kamp med nordboerne.
Under det første angrepet presset skraelingene nordmennene tilbake, men Frøydis, som var gravid, tok sverdet til en fallen norsk kriger, slo seg på det bare brystet og gikk til motangrep, noe som drev skraelingene på flukt.
Etter slaget bestemte nordboerne seg for at dette ikke var et godt sted å bosette seg, så de dro sin vei.
Karlsefni reiste sørover med førti mann i omtrent to måneder. De rapporterte at de kun hadde sett ødemark, og dro hjem igjen.
Selv om sagaene gir oss noen mulige ledetråder om hvor de skandinaviske bosetningene i Nord-Amerika kan ha ligget, finnes det også forvirrende informasjon.
Arkeologiske data fra L’Anse aux Meadows og beskrivelsen av vindruer (houblon) i sagaen tyder på at det burde finnes et norrønt sted langs St. Lawrence-elven.
Sagaen indikerer imidlertid at skraelingene brukte kanoer dekket med skinn, noe som kan tyde på at det var inuittiske fartøyer som kom fra lenger nord.
Dette kan indikere:
- At de innfødtes fartøyer i denne delen av Nord-Amerika endret seg i løpet av de seks århundrene mellom den første kontakten med nordboerne og den senere kontakten med europeerne.
- At den norrøne sagaen tok feil angående dekket som ble brukt på kanoene.
Serien: VIKING: Ubbe møter den amerikanske urbefolkningen
Ubbe (spilt av Jordan Patrick Smith), sønn av Ragnar Lodbrok (Travis Fimmel), klarte å oppfylle farens drøm om å finne «det gylne landet».
Fans er ivrige etter å vite nøyaktig hvor han og resten av gruppen, inkludert kona Torvi (Georgia Hirst), endte opp.
Ubbe og Torvi hadde reist til Island sammen med Kjetill Flatnose (Adam Copeland) og Othere (Ray Stevenson), men de innså at terrenget ikke var egnet for å etablere en ny bosetning.
De tok båten sin fatt og dro ut for å lete etter et nytt land, og til slutt hadde de hellet med seg.
Nybyggerne bestemte seg for å kalle landet «Grønland» for spøk, ettersom det ikke var noe grønt i sikte.
Ubbe, Torvi og de andre ble ikke værende lenge, ettersom Kjetills maktbegjær drev dem bort fra det øde landet, og de ble tvunget ut på havet igjen.
Akkurat da de trodde alt var tapt og at de garantert ville dø på havet, fikk Ubbe øye på noen fjell i det fjerne.
Til slutt hadde gruppen snublet over det fruktbare landet Othere hadde fortalt dem om – landet Ragnar så gjerne ville finne.
Navnet på dette landet ble aldri avslørt i serien, og fansen har vært nysgjerrige på hvor de endte opp.
Ubbe og resten av gruppen oppdaget en ny stamme der, og noen tror at de gikk i land i Nord-Amerika.
Det er indianere med tatoveringer, hodepryd og vesker.
Den innfødte stammen gjør sitt beste for å ønske Ubbe, Torvi og de andre velkommen, til tross for de forventede kommunikasjonsvanskelighetene.
Selvfølgelig lurer man på om dette er de første europeerne stammen har kommet i kontakt med.
